PROTEIN OATMEAL

  • 11.10.2017 - kl.15:14

Hei dere!

Wow, jeg har en skikkelig bra onsdag. Etter nattevakt leverte jeg kiddo i barnehagen, før jeg gjorde meg klar til trening. Jeg hadde en rimelig bra og veldig tung ryggøkt, noe som er det beste i verden. Da dagens trening var unnagjort måtte jeg til legen for å sjekke et utslett jeg har slitt med i evigheter - nå er det bare å vente på time hos hudlege, så kanskje jeg snart kan slippe å klø meg i hjel. Forhåpentligvis!

Nå er det lunsj og siden jeg er litt matlei ble det bare noe simpelt, men som samtidig smaker veldig godt og metter lenge. Protein havregrøt er alltid en slager, og denne smaker godt av sjokolade og kokos. Jeg har brukt proteinpulver fra BODYLAB i grøten, toppet med en teskje peanøttsmør, en neve gresskarkjerner og en halv banan. 10/10.

Nams! Nå skal jeg nyte en film, før Denzel skal hentes i barnehagen igjen. Dette er hans første ordentlige dag i den nye barnehagen, så jeg kan forestille meg hvor sliten han er når jeg henter han, og hvor godt han kommer til å sove idag. Han har jo ikke vært i barnehage på to måneder, så den lille kroppen er nok utslitt stakkar.

HVA VAR DIN LUNSJ IDAG?

  • Kommentarer: 1
  • 11.10.2017 kl.15:14 | Kategori:Kosthold

INGEN ØYNE SOM DØMMER

  • 10.10.2017 - kl.20:36

Hvorfor er det så lett å sette ord på følelsen, angsten, tankene, og frykten når man skriver kontra når det fortelles foran to, fire, åtte øyne? Sosial angst handler mye om frykten for å bli tenkt negativt om, prestasjon, dømmende blikk og uventede reaksjoner som møter èn plutselig.

Jeg har all min tid som blogger vært bedre å forklare min frykt og mine tanker gjennom innleggene mine, enn jeg har vært på å forklare den med ord til et annet menneske. Når jeg setter meg ned å skriver kan jeg fokusere, tenke lenge og gå tilbake på setninger som er skrevet for å gi en god forklaring. Om jeg skal forklare alle følelsene som kommer til et annet menneske, går det lett i surr. Når jeg skriver har jeg kun skjermen som ser tilbake på meg, og det er ingen reaksjon som kommer mellom slagene av personlige innrømmelser. Det er ingen øyne som dømmer meg, som jeg må klare å håndtere der og da. For et blikk kan ofte fortelle mer enn tusen ord. Det kommer ingen direkte reaksjon eller uventet twist. Ingen som avbryter meg eller stiller vanskelige spørsmål underveis. 

Jeg skrev et innlegg tidligere om min sosiale angst etter et overfall, og mange av mine kolleger leste dette. Da jeg kom på jobb kom en herlig kollega bort til meg, og sa "Du er så tøff. Wow.." og sa mange andre fine ord påfølgende etter dette. Men jeg klarte ikke samle meg nok på den korte tiden til å gi en ordentlig, godkjent reaksjon tilbake. Det er vanskelig for meg å vite hvordan jeg skal takke, hvordan jeg skal forklare meg.. når jeg ikke har fått tiden til å tenke igjennom hva jeg skal si. Da kommer det ofte blikk ned i gulvet, med en litt klein latter og noen små ord.. "ja, hehe.. jaa du vet.. Hehe hva skal jeg si. vært tøft vet du hehehe" En med sosial angst må ofte gå gjennom hva en skal si med seg selv, et par ganger, før man for eksempel ringer å bestille pizza, før man skal ringe banken, eller bare i det hele tatt før man skal slå dette ukjente nummeret på telefonen.  Min angst starter først med tanken av å måtte ringe et ukjent nummer, og det å ikke vite hva slags person det er som tar telefonen. Så tar frykten meg videre til "hva skal jeg si når denne ukjente personen tar telefonen? Jeg vet ikke hva jeg skal si". Det kan gå videre til panikk, mageknip, kaldsvetting og dessverre, veldig ofte, utsettelse av samtalen til en annen dag. Jeg må gå igjennom samtalen i hodet, og jeg håper utfallet blir som jeg har øvd på. Hvis ikke kan ofte ord gå i krøll og samtalen gå ut av sammenheng. Jeg har opplevd å bli sint i telefonen med denne ukjente i andre enden, fordi ting ikke gikk som jeg hadde øvd på og jeg ble satt i en uventet situasjon. 

Jeg var på det første foreldremøtet mitt i den nye barnehagen til sønnen min idag. Jeg har gruet meg i hele dag til å møte en forsamling av ukjent størrelse med bare ukjente fjes. Skal jeg bare si jeg er syk? Si jeg ikke kan komme? Åhhh, som jeg ville droppe det.. Hvem skal jeg være i forsamlingen? Må jeg ta ordet? Selvfølgelig kom det en presentasjonsrunde, og slik som under høytlesning i klassen da man var yngre, telte jeg hvor mange som var før meg samtidig som jeg gikk gjennom i hodet hvordan jeg skulle presentere meg da det ble min tur. Man tør virkelig ikke si noe feil. Man håper virkelig at det ikke blir krøll i setningene som skaper et pinlig øyeblikk eller rødmende ansikt. Og et rødmende ansikt er ille, for da ser alle at man er ubekvem i situasjonen og man får en opperksomhet man IKKE vil ha. MEN, det gikk heldigvis bra. Klarte ikke se noen i øynene mens jeg pratet, så blikket flakket mellom menneskene i rommet og taket, men.. Jeg klarte det.

I dag er det verdens dagen for psykisk helse, og med årets tema «Noe å glede seg over» oppfordres folk til å finne de små og store tingene rundt seg som gir glede for deg selv og andre. Det kan gi bedre psykisk helse i hverdagen. Jeg gleder meg over at jeg hver dag forsøker å gå et skritt i mot angsten. Jeg gleder meg over å ha en sønn som forteller de rundt seg at han er glad i dem. Jeg gleder meg over å være sterkere i dag, enn jeg var i går. Jeg gleder meg over å ha en kjæreste som vil hjelpe meg ut i det ukjente... som hjelper meg med å utfordre meg selv. 

  • Kommentarer: 5
  • 10.10.2017 kl.20:36 | Kategori:Om meg

FLUFFY BANAN-PANCAKES

  • 05.10.2017 - kl.08:21

God morgen dere! 

Min torsdag morgen startet med oppkast og vasking.. Ser ut til at lillegutt har blitt smittet av omgangssyken, dessverre. Det er virkelig det verste jeg vet, så nå gjenstår det bare å se om jeg overlever eller ikke. Det er så utrolig smertefullt å ha omgangssyken, så vi får krysse fingrene for at jeg slipper..... 

Til frokost etter nattevakt i går lagde jeg min favoritt-frokost: Fluffy banan og proteinpannekaker! Utrolig lettvint og sååå godt. Du trenger få ingredienser til denne, like vel er den fylt med masse smak. 

INGREDIENSER: 
1 hel banan (moses)
2 hele egg
2 scoop med valgfritt proteinpulver, jeg brukter low calorie proteinet mitt fra Womens Best
Litt kanel og kardemomme

Miks alt sammen til en røre, stek på middels varme. 

Nå skal jeg se film med lillemann. Dagen i dag blir nok bare tilbrakt hjemme i sofaen. Treningsfri og familiekos. Håper pannekakene faller i smak!

Bon appétit 

  • Kommentarer: 0
  • 05.10.2017 kl.08:21 | Kategori:Kosthold

SOCIAL ANXIETY

  • 02.10.2017 - kl.16:26

Det har gått 9 år. 9 lange, vonde, lærerike år. Minnene sitter enda godt i meg. Følelsen jeg hadde den dagen. Frykten for å dø. Dén dagen ble en stor del av meg borte. En ny person tok plassen. Og har enda ikke dratt. 

Da jeg var 14 år ble jeg slått ned av tre venninner. Jeg ble slått ned mens 7,8,9,10(antallet mennesker er fremdeles uklart i minnet) av våre felles venner heiet, tittet, lo og så på at jeg ble spyttet på, dyttet, slått og sparket i det som føltes som timer. Du aner ikke hvor vondt dette fremdeles gjør å snakke om, skrive om, tenke på.. føle på. Hele 9 år er gått, men tankene fører meg ofte tilbake til den kalde kvelden på togstasjonen. Tilbake til smertene. Den dagen var starten på et helvete av vonde følelser.

I løpet av tiden som har gått har Cathrine vokst, oppnådd mye og gjennomgått en hel del. Jeg ble tvunget tilbake inn i hendelsen av psykologen min på den tiden. Jeg skulle grave så langt ned jeg kom i meg selv, jeg skulle føle alt igjen for å klare å bli frisk. Hodet til en 14 år gammel jente ble totalt ødelagt, og jeg sliter fremdeles med å føle meg helt psykisk frisk som 23 åring. De vonde tankene om meg selv startet en krig mot sulten. Jeg utviklet spiseforstyrrelser, som gjorde psyken enda verre. 

Jeg fikk en voldsom sosial angst som har vedvart siden. Da jeg skulle begynne på videregående hadde jeg en "særskilt søknad". Jeg skulle få komme på en videregående skole nær hjemmet, på grunn av angsten og problemene mine. Det tror jeg ikke jeg har fortalt til noen før. Det har krevd utallige timer med arbeid for å bli bedre, men jeg føler den fremdeles. Kvalmen, frykten, svetten av å måtte omgås eller bare å kontakte fremmende. Den følelsen jeg får når jeg vet jeg MÅ ut i situasjoner hvor jeg må ta det første steget mot en fremmed er så hard. Jeg kvier meg, utsetter og utsetter så lenge som mulig. Og håpet for at det skal fikse seg helt automatisk på egen hånd, det er latterlig stort. 

 

Det går veldig i gode og dårlige perioder. Jeg trives best i eget selskap. Jeg trives best med de vennene jeg allerede har, og det kan ofte gå flere uker mellom hver gang jeg tar kontakt med de. Og jeg beklager så inderlig for at jeg er så dårlig på det. Jeg sliter virkelig i perioder, og dette er ikke noe jeg liker å snakke med noen om. Har du noen gang kjent på den følelsen at du ikke en gang har lyst til å være med dine beste venner? Jeg håper virkelig du slipper. Jeg blir sliten av å være rundt mennesker, uansett hvem. Og det har ingenting med vennene mine å gjøre. Det er jeg. Hodet mitt. Det er min mentale helse som motarbeider meg og styrer mesteparten av hverdagen min. Jeg vil så gjerne, men kvier meg for å gjøre noe sosialt. 

Utad kan jeg virke som en råtøff og beinhard jente. Men kanskje det er hele trikset? En forsvarsmekanisme for å få være i fred, for å skjerme meg selv... for å slippe å prate om det? Kanskje. For det er ikke sånn at jeg liker å vise følelser, jeg liker ikke å prate om følelser. Følelser gir meg... panikk. Større doser med angst. 

Forhold har også vært svært vanskelig for meg. Med en gang en forelskelse, interesse eller noen form for følelser kommer inn i bildet trekker jeg meg unna, fordi jeg... JEG blir så usikker på meg selv. Jeg er 23 år gammel, selvsikker på mitt eget utseende, men med en gang det er snakk om følelser tar psyken over og forteller meg at ingen kan vel bli glad i meg. De lurer meg. De vil bare få ting ut av meg. "De kommer aldri til å være trofaste, Cathrine. Dette vet du. Du kommer til å bli såret før eller siden.. Bare vent". Jeg går konstant med vondt i magen, negative tanker, usikkerhet, frykt. "Du fortjener ikke å bli elsket, Cathrine" er en bestemt tanke, og følelse som dukker opp hver gang. 

Dette har ført til en selvdestruktiv oppførsel. Jeg gjør ting som vil ødelegge det forholdet som allerede har startet. Magefølelsen som forteller meg at dette er dumt, dette har skjedd før, den dukker ikke opp. Selv om jeg vet utfallet av handlingen, gjør jeg det likevel. 

Jeg er så redd. Så fryktelig redd. Men jeg har lovet meg selv å være sterkere enn angsten. Ta den sjansen. Ta den ene sjansen når den byr seg, Cathrine. Blir du såret, blir du forelsket og ender opp som idioten som falt når den andre parten bare lurte deg. Så vet du i alle fall at du har følelser. Du kan føle.. Og du gjorde alt i god tro om at det var ekte. Og du forsøkte så godt du kunne.

Å møte denne frykten hver dag er krevende, skal jeg si deg. Det er så vanskelig for en person uten angst å forstå hvorfor dette skal være så himla vanskelig, og det høres kanskje merkelig ut.. Hvorfor skal man gjøre absolutt alt så vanskelig for seg selv? Vel, jeg skulle ønske jeg hadde et godt svar og fasiten på det selv. Men det har jeg altså ikke. Jeg bare vet at jeg stadig prøver å gjøre det beste ut av situasjonen og være sterkere idag, enn jeg var i går. 

Hele 9 år. Jeg brukte 3-4 år av de hos psykologen min, hos barnevernet, med familieterapeuter. Fremdeles er kjente omgivelser de beste. Mitt eget hjem, min egen seng, mine egne rutiner og min egen timeplan. Som stort sett består av det samme hver dag. Denzel, spise, trene, jobbe, sove, familie, musikk (masse musikk). 

Kjære venninner. Om dere leser dette.. Vit at jeg er lei meg for at jeg ikke klarer å være sosial, og at det som regel er dere som må ta initiativet. Jeg prøver.. Jeg skal bli flinkere. Lover <3

xx

  • Kommentarer: 7
  • 02.10.2017 kl.16:26 | Kategori:Om meg

MISTET MOTIVASJONEN

  • 02.10.2017 - kl.13:30

HEI!

wow.. Dette var lenge siden, og som jeg har savnet dere!!! Jeg har tittet støtt og stadig inne på bloggen, og det er fortsatt en del av dere som er innom hver dag. Det er så koselig. Jeg har lenge tenkt på å skrive ett innlegg, men tiden og motivasjonen har virkelig ikke strekt til. Det har skjedd en stor forandring siden sist jeg blogget, som har vært mye av årsaken. 

VI HAR FLYTTET TILBAKE TIL NITTEDAL. Trist, men sant. Jeg har fått 50% fast nattestilling på jobben min her i Nittedal, noe som gjorde det tungvint og dyrt med kjøring til og fra Oslo. Det fantes heller ikke noen rimelige leiligheter å leie, som hadde noe passende størrelse for meg og Denzel. Jeg var veldig på utkikk etter en leilighet med to soverom til en grei månedsleie, og det var umulig å finne der jeg ville i Oslo. Så... Da var det tilbake til Nittedal, where I´m born and raised. 

Vi bor nå i en 90 kvm stor leilighet, i en enebolig og trives så der. Savner å bo mer sentralt, men dette var det beste for oss.. Så foreløpig er vi nittedøler, men med fremtiden vil vi nok flytte oss tilbake til sivilisasjonen. 

Ellers har jeg jobbet vanvittig mye, tatovert meg enda litt til og trener for harde livet. Denzel har vokst, venter på plass i ny barnehage og har blitt veldig pratsom. Tiden flyyyr virkelig når man jobber som nattevakt og i tillegg har en kid på snart 3 år. Nå skal han begynne på storebarnsavdeling, og det gleder vi oss veldig til. 

FØLG MEG GJERNE PÅ INSTAGRAM >HER<

Idag har jeg trent stompen og bakside lår, spist en skikkelig godt frokost og lunsj. Nå venter en deilig dusj, før litt ro og nattevakt 1 av 2. Håper å se mange av mine tidligere lesere igjen. I´m back!

  • Kommentarer: 2
  • 02.10.2017 kl.13:30 | Kategori:Om meg

PIZZA MED HAVREGRYNBUNN

  • 16.06.2017 - kl.19:44

God fredag! 

For en dag.. Herlighet. Jeg har vært ekstremt trøtt de siste dagene, noe jeg er ganske sikker på kommer av de sterke allergipillene jeg tar. De sliter meg helt ut. Har aldri lagt meg så tidlig, så mange dager på rad tidligere. Jeg sovner med en gang, og sover tungt gjennom hele natten. Det er så klart veldig deilig, men det er slitsomt å være sliten, null energi og kunne sovne når som helst på dagen når man har masse man gjerne skulle gjort. 

Da jeg våknet idag, var jeg så trøtt at jeg sløvet meg til barnehagen før jeg dro hjem og sov i 5 timer. Bråvåknet og skjønte ikke hvor jeg var, om det var natt eller dag, om Denzel var hjemme eller hva klokka var. Løp ut til stua i frykt for at jeg hadde forsovet meg til barnehagen, men heldigvis var ikke klokken mer enn 15. Trening var det bare å glemme, så i stedet har jeg og Denzel spist sykt god pizza og gjør oss klare for en rolig, koselig fredagskveld. Trening får jeg heller ta siden i helgen!

På menyen i dag var det pizza med havregrynbunn - et sykt godt og litt sunnere alternativ til den tradisjonelle pizzaen. Den er rask å lage, og trenger ikke å heve!! Anbefaler virkelig å prøves. 

Ingredienser: 
300 g havregryn
2 egg
1 dl melk 
1-2 dl vann (jeg brukte 2) 
En klype salt 
Litt bakepulver

Miks disse sammen til en deig, smør utover bakepapir og inn i ovnen i +/- 15 min til sprø bunn. ca 150-200 grader varmluft, midt i ovnen. Lurt å kjenne på bunnen, og er du i tvil - la den stå lenger. 

TIPS: 
Er bunnen veldig seig, og vanskelig å smøre ut med slikkepott kan du legge bakepapir over deigen igjen og bruke hendene til å smøre den godt ut. Funker fjell, som man sier. 



Fyll av eget valg, men jeg har brukt: 
Sukkerfri/Sukkerredusert ketchup
400 g karbonadedeig, brunet i panne
1 hel hvitløk
1/2 gulløk
Neve sukkererter
Neve rødpaprika
1 boks mais
Neve ruccula 
1 stor champignion 
Litt ost på toppen 

Stek i ca 20 min, eller til ønsket konsistens på osten! 







KJEMPEgodt ble det. Bunnen er krispy, knaser i munnen, og smaker veldig digg! Server gjerne med ruccola, sukkerfri/sukkerredusert ketchup og den nye rømmen fra tine, som er fettredusert (inneholder 2% fett). Nyt maten! 

  • Kommentarer: 6
  • 16.06.2017 kl.19:44 | Kategori:Kosthold

LEV LITT DA, CATHRINE

  • 12.06.2017 - kl.04:33

Noen kommentarer irriterer mer andre. Å fortelle et annet menneske hvordan man skal leve livet best mulig, er faktisk ikke greit. Men, likevel får jeg ofte kommentarer om at jeg må huske å leve litt også.

Siden jeg velger å spise sunt, trene, holde meg unna junkfood og fokusere på en sunn kropp fra innsiden og ut, tror mange at jeg velger å ikke leve. Vi har vel alle våre personlige mål i livet, og hvem vet vel bedre enn oss selv hva som gjør livet et godt liv å leve?

"Ta deg en sjokolade, spis en grandis som inneholder 1200 something kalorier. Du må jo leve litt også". Vet du hva, NEI. Absolutt ikke.

Jeg trenger ikke masse godteri, junk og treningsfri for å leve livet og ha det godt. For meg er det å leve livet til det ytterste å gjøre som jeg ønsker. Heldigvis har vi forskjellige syn på hva som er et godt liv, og i mitt liv har jeg det ikke bra om jeg spiser usunt, ikke trener eller dytter trynet fullt av carbs. Jeg tar meg en sjokolade, en kebab whatever inni mellom, men det definerer ikke "å leve" for meg.

"Man må jo kose seg. Er det ikke det livet handler om? Vi må jo huske å leve godt." Ja, å kose seg. Men vi har vel egne meninger om hva som ligger i det?

"Do it for yourself. They don't have to understand"

Om du lever best ved å tilføre kroppen ting den absolutt ikke trenger, bli feit på innsiden og forgifte kroppen din med alkohol hver dag - og føler at "nå. NÅ lever jeg livet", så er det ditt valg. Man trenger ikke presse sine egne meninger og valg over på andre. Bare fordi de har et komplett annet syn på livet enn deg selv.

Det er veldig viktig for meg at mine nærmeste forstår mine vanskeligheter med mat, trening og kropp. Jeg spiser det jeg føler for, ut i fra humøret mitt. Jeg blir deprimert og hater meg selv om jeg spiser dårlig mat flere ganger i uken, jeg liker det ikke rett og slett. Jeg vil heller spise mat som gjør meg godt, som gjør at jeg ikke får en dårlig dag og til slutt velger å sulte meg. For velger jeg for ofte feil, er det der jeg igjen kommer til å ende. Jeg elsker trening, jeg elsker mat, jeg elsker å være sunn, jeg elsker havregryn, jeg elsker å trene. Og viktigst av alt, jeg elsker meg selv. Så ikke press meg til å endre det, ved å fortelle meg at min måte å leve på ikke er bra nok for deg.

SHE WANT IT ALL

  • 10.06.2017 - kl.20:09

Why she fucking with them ballers? She just want them dollars. Know what it is when I call her. She just workin hard. She want it all? She want it all. She workin' hard for the money, she want it all. 
 

HEI! 

De siste dagene er sidevisningene på bloggen tatt helt av, og mange har vært innom for å lese det siste innlegget om netthetsen jeg har opplevd. Artikkelen har tatt helt av i media, og blir delt i Finnmark, Narvik og Hedmark. Haha, jeg syntes det er utrolig gøy og jeg elsker så klart at mange har muligheten til å få med seg dette, og eventuelt si sin mening. Det er dessverre ikke mulig å lese artikkelen uten abonnement på noen nettaviser, men om du leser bloggen min vet du i alle fall hva det hele handler om. (Se netthets-innlegget her)

Jeg har nattevakts helg, og har egentlig ikke gjort noe særlig i dag unntatt trening og litt shopping. Feriepenger/lønn har kommet på kontoen, og om under 1 måned reiser en venninne og jeg til Tyrkia - ååå som jeg gleder meg til å komme litt bort!!! 










BUKSE Hummel // GENSER Adidas // SNEAKERS Fila   

Nå skal jeg dusje, ta meg nye joggebuksen og slappe helt av frem til jeg må dra på jobb. Håper dere får en fin lørdagskveld! 

  • Kommentarer: 2
  • 10.06.2017 kl.20:09 | Kategori:Innkjøp

NETTHETS = MÅL NÅDD

  • 08.06.2017 - kl.01:51

Den siste uken har det vært to reportasjer om meg i Romerikes Blad. Den første var min mening om at rompeoperasjon er latskap, og den andre om hvordan det er som kvinne å få slibrige kommentarer fra menn og deres holdninger til kvinner.

Sist nevnte har skapt storm og klikk. Ulike nettaviser har delt artikkelen, det har kommet mange kommentarer på Romerikes Blad sin Facebook side, og det har blitt delt i en lukket gruppe på Facebook.

Spesielt er det en mann som fikk min oppmerksomhet, som jeg gjerne vil ta opp. Dette med netthets, reaksjoner og lesertall på et innlegg betyr at jeg har nådd mitt mål med innlegget. Får jeg din oppmerksomhet, blir du sint eller føler deg truffet har jeg klart å skrive en tekst du enten kjenner deg igjen i eller som får deg opprørt. Bryr du deg ikke, er ikke innlegget verdt å lese, da har jeg feilet.

Jeg elsker diskusjoner rundt innleggene mine, og det er helt klart at jeg så for meg at dette kom til å skje etter disse reportasjene.

Det var en mann på søppelgruppa.no på Facebook som fikk min oppmerksomhet og mange andres etter en stygg mening om meg og saken i RB. Godt saken min vekker oppsikt. Visste dette kom til å provosere en hel del, og det har absolutt vært mye.

Det denne mannen skriver, beviser nettopp poenget mitt. Føler seg truffet? Ser han på kvinner som kun et objekt, og blir forbannet over at jeg sier det ikke er greit? Mannen er vel over dobbelt så gammel som meg, og omtaler meg som hore, søppel, fæl, at jeg ser ut som en hest, er feit og ikke burde omtale meg om trening siden jeg ikke trener (dette var det beste haha), og at de mennene som skulle ha lyst til å ha sex med meg er drita horekunder. Menns (les:mange menns) syn og holdninger til kvinner ER problemet. Og det beviste nettopp denne ca. 40-50 år gamle mannen ved å kalle meg for eksempel hore.

Når ble det greit for en mann å kalle en jente, halvparten av hans alder, hore? Når ble det greit å kalle noen som helst hore? Her driter denne mannen seg loddrett ut, for ved å skrive dette innlegget på Facebook, belyser han nettopp hva jeg skal frem til om menns holdninger.

Jeg håper virkelig ikke at dette vesenet av et mannemenneske har døtre eller barn i det hele tatt. Og jeg er ekstremt glad for at jeg ikke appellerer til han, da ville jeg blitt skremt.

Dette er ikke noe som sårer eller gjør meg trist. Det er aldri hyggelig å bli kalt stygge ting av mennesker som ikke har peiling på hvem man er, men jeg er glad for at det jeg har prøvd å få ut - faktisk er sannhet, og berører deg som menneske/mann.

Jeg vil gjerne takke dere som støtter og kommer med gode ord i slike situasjoner, dere er gullverdt!!

Girlpower!

  • Kommentarer: 22
  • 08.06.2017 kl.01:51 | Kategori:Hverdag

PUSH YOUR LIMITS

  • 05.06.2017 - kl.07:34

Hei dere! 

Jeg er jo en sucker for kosttilskuddsbutikker, og bruker en del penger på å bestille ting på nett for en bedre hverdag. Jeg bestiller mye superfood, tilskudd etc fra utlandet og Norge, og drar ofte til Sverige for refill av skapet mitt. Mitt seneste innkjøp var Høy koffein energidrikk fra Tights.no. De har god leveringstid, og et stort utvalg av mye forskjellig. 

Jeg prøver så godt jeg kan å unngå sukker, og unødvendige tilsetningstoffer i mat og drikke, og ettersom min hverdag er preget av lite søvn og for mye å gjøre ville jeg prøve en ny koffeindrikk. Kom over denne herligheten, og den smaker himmelsk! De har flere smaker, som du kan sjekke ut HER. Jeg bestilte 24 bokser med Nutramino HEAT Mulberry/Pomegranate, uten sukker og null kalorier. Perfekt! Det kostet meg liksom 200 kr, så absolutt verdt pengene :D Jeg er absolutt en sucker for gode tilbud også. haha!

Om du ønsker å bestille det samme, eller noe annet fra Tights.no har jeg en kode som gir deg og dine venner 50 kr rabatt på første ordre !! Bestiller du, får du og én rabattkode du kan dele med venner og familie. 


Denzel våknet utrolig tidlig idag, og siden det er helligdag (stengt barnehage), tenkte jeg å dra på trening før vi skal hilse på det nye tilskuddet til jorda, den nydelige sønnen til en venninne av meg. Jeg gleder så utrolig til å møte han! Sitter med tåresprengte øyne bare jeg ser bilder av han, så blir ikke overrasket om jeg griner under hele besøket. aahhh baby <3 Håper dere får en finfin mandag!

// ikke sponset/samarbeid

  • Kommentarer: 0
  • 05.06.2017 kl.07:34 | Kategori:Trening

Når enden er god..

  • 03.06.2017 - kl.18:58

... er all ting godt?

Det er lørdag og reportasjen om meg i Romerikes Blad er kommet. Den har ikke kommet på selve nettsiden deres, men om dere laster ned RB-appen kan dere lese e-avisen gratis.

Jeg ble ganske sjokkert da jeg så bildet av meg på forsiden av helgemagasinet deres, da det ikke var helt det bildet som var avtalt men likevel ganske gøy. Jeg er ikke helt fornøyd med de bildene de har valgt, men det får bare være. På mandag kommer det en oppfølger, og da blir det flere bilder og et intervju om hvordan det er å være aktiv Instagrammer med trenings-og progresjonsbilder, og tilbakemeldinger fra menn.

Jeg er på jobb, og er helt sinnssykt trøtt. Planen var å stå opp tidlig, trene og slappe av før kveldsvakt men jeg stod opp kl 14, en halvtime før jeg måtte dra. Lite kult!!

Håper dere har en fin lørdag :-)

  • Kommentarer: 0
  • 03.06.2017 kl.18:58 | Kategori:Trening

EAT GOOD, FEEL GOOD

  • 02.06.2017 - kl.19:18

HEI! 

Riktig god fredag. Jeg har akkurat levert Denzel hos pappaen sin, og prøver forberede meg på jobbhelg. Heldigvis har jeg fri idag, og senvakt i morgen så jeg kan sove ut for en gangsskyld. Det som gjør fredagen enda bedre er å få pakken jeg har bestilt fra Bodylab. Jeg har virkelig fått sansen for denne nettsiden, de har utrolig godt utvalg til gode priser, OG ofte gratis prøvepakker av ulike proteinpulver. Dette innlegget er absolutt ikke sponset på noen som helst måte, jeg bare digger denne siden og vil gjerne anbefale den for dere. 



Jeg bestilte meg 1 kg sukkerfritt peanøttsmør, chocolate coconut proteinpulver (gratis), og tre sukkerfrie toppinger (melkesjokolade, bringebær og pannekakesirup) til å ha på pannekaker og i havregryn. Kjempegodt!! Betalte rundt 250 kr for alt dette, med rask leveringstid, god kvalitet og gode smaker. Superfornøyd.







  • Kommentarer: 1
  • 02.06.2017 kl.19:18 | Kategori:Trening

ME AND MY CALVINS

  • 28.05.2017 - kl.21:29

Hei dere! 

Jeg fikk en crazy lønning denne måneden, og den har jeg brukt godt. Blant annet spart til hele baksmellen min, betalt alle regninger og kjøpt nye klær til både Denzel og meg. Jeg skal jo på ferie i sommer, og trengte desperat ny bikini. Jeg syntes det er sykt vanskelig å finne riktige størrelser som samtidig er fin sånn som jeg vil ha den, så jeg tok en tur på Høyer Woman på Strømmen Storsenter, og tittet litt der siden jeg vet de hadde mye lekkert fra en tidligere visitt. 

Jeg har tidligere tittet på Calvin Klein swimwear, og falt pladask for en to-delt bikini fra kolleksjonen. Jeg ville egentlig ha den i gul, men den var dessverre utsolgt i min størrelse, så jeg gikk for en knæsj rosa. Den blir leekkker med fin gyllen farge etter Tyrkia! 



Gleder meg skikkelig til å ligge i denne langs bassengkanten, om ca en måned! Så klar for sommerferie <3 

  • Kommentarer: 8
  • 28.05.2017 kl.21:29 | Kategori:Innkjøp

PHOTOSHOOT PÅ ELIXIA

  • 25.05.2017 - kl.01:14

Hei!

På tirsdag gjorde jeg noe helt nytt, og gleder meg skikkelig til å fortelle dere om det hele. Jeg har nemlig blitt kontaktet av Romerikes blad igjen, etter jeg delte et eldre blogginnlegg om rompeoperasjon og hva jeg syntes om det.

Det skal visst bli en ganske stor reportasje, med intervju av flere, blant annet en klinikk i Lillestrøm som utfører slike inngrep. Jeg kommer da inn som en person mot slike operasjoner, og da trengte de bilder av meg og min rompe.

Så.. Jeg møtte den herlige fotografen på tirsdag, på Elixiaen jeg trener på, pratet litt og begynte ta bilder av meg under noen øvelser.

Jeg ble så fortalt at de ville ha et høydebilde av rompa mi. I UNDERTØY. Okeeeei, tenkte jeg.. men fotografen var veldig betryggende og lovte gode bilder, og klarte jaggu å presse meg til det. Etter noen bilder spurte hun meg på en tullete, men seriøs måte om jeg ikke bare kunne ta av trusa og posere naken.

Problemet her var jo at vi stod inne i en av salene på gymmen, hvor det er vinduer ut til selve studioet. Så... hvem som helst som gikk forbi kunne jo da se meg.. uten klær.. posere, flexe og stramme muskler foran denne fotografen, som stod i de merkeligste stillinger.

Jeg gjorde det. Haha for et kick, egentlig. Jeg trodde aldri at det kom til å skje, eller at jeg skulle være så avslappet rundt det. Det var heldigvis fort gjort, så ingen kom forbi eller så meg.. unntatt hun ene jenta som måtte stå utenfor det ene vinduet og trene, mens hun stod å så på meg. Utrolig kleint, men også, merkelig nok, ganske spennende.

Jeg kommer til å informere om når dette kommer ut, og jeg kan love at dette ikke er en artikkel du vil gå glipp av. Jeg gleder meg i alle fall 😁🔥

Lurer på om dette kanskje er starten på en ny karriere?

Neida..

Joda.

KAN JEG SE DEG, MOT BETALING?

  • 22.05.2017 - kl.22:23

Som aktiv Instagrammer og blogger, med treningsbilder, oppdateringer på kropp og tatoveringer er det ikke bare å legge under en sten at jeg får mye oppmerksomhet på grunn av dette. Men, ofte en type oppmerksomhet som ikke er noe hyggelig. Utrolig nok, får jeg mange ganske motbydelige meldinger og spørsmål fra gutter og menn. Hvor de har en intensjon, et mål, et spørsmål uten så mye som et "Hei". 

Jeg opplever fra tid til annen å få spørsmål om hvor mye penger jeg skal ha for å sende blant annet 10 nakenbilder, eller om det er mulig å se rompa mi mot betaling. Jeg får spørsmål om jeg er ute etter sugar daddy, fuckfriends etc. Hvor stort tomrom det er mellom øra på disse mannfolka er usikkert, men jeg svarer svært sjeldent på slike forespørsler, og blokkerer så klart disse personene med en gang. Det verste er den negative reaksjonen disse mannfolk får ved avslag. Da er man plutselig en tease, luremus, hore, stygg, ekkel, feit. 

Jeg klarer ikke helt å forstå hvordan noen menn tenker. Det eneste de ser, er en kvinnekropp de kan bruke og tenker ikke over personen eller selvfølelsen til denne kvinnen. Jeg vet godt at jeg ikke er den eneste som opplever dette, og jeg syntes virkelig ikke at det er greit. Uansett hvordan man er kledd, eller hvilke bilder man legger ut, så er det ikke greit å behandle noen som et objekt. 

Om en kvinne legger ut bilder av seg selv i bikini, undertøy eller what ever, betyr det nødvendigvis ikke at hun er "løs", hore, eller at hun har lyst å bli tilsendt random dickpics fra totalt fremmede mennesker. Jeg er ikke en pornotjeneste, jeg driver ikke med prostitusjon, jeg selger ikke bilder for penger. Det går faktisk under prostitusjonsbegrepet å selge bilder i bytte mot gaver eller penger. Hadde jeg utført denne handlingen, hadde jeg solgt mer enn bare bilder - jeg ville solgt mye mer av meg selv. Stolthet, selvfølelse, egenverdi. 

Jeg syntes det er så trist at noen menn tenker at det er helt greit å stille en jente et slikt spørsmål. Man ber ikke om det, selv om man går lettkledd, eller legger ut bilder av seg selv. Respektløst, og rett og slett kvalmt at man bare automatisk blir et bytte og kun en kropp. 

Husker dere den saken om noen utenlandske menn som sa at norske kvinner ber om å bli voldtatt, så slutty som de kler seg? At de har seg selv å takke og det er som å rope "kom og knull meg". Voldtekt er greit, om man kler seg billig? Voldtekt er selvfølgelig i en annen alvorlighetsgrad, men det er i samme gata som å bli spurt om nakenbilder mot betaling. (Les intervjuet med tre afrikanske menn P4 hadde, her). 

Det er ikke kvinner og deres klær, bilder eller sminke som er problemet - det er holdningene til mange mannfolk som er så ekstremt på tryne.

Skaff deg et abonnement på en eller flere av de hundre pornosidene det er å finne på INTERNETT, liksom. Herregud.

  • Kommentarer: 1
  • 22.05.2017 kl.22:23 | Kategori:Om meg

Cathrine Flåtten

Cathrine Flåtten

Velkommen til min blogg! Jeg heter Cathrine, er 22 år, bor i Oslo, og er alene med en liten gutt født 2. Februar 2015. Her på bloggen vil du kunne lese om min hverdag - som består av trening, kosthold, livet som ung voksen og mamma samt mye annet. Følg meg gjerne, jeg føler deg tilbake ! :) KONTAKT/SPONSING: cathrine.flaatten@hotmail.com

Følg bloggen

  • Instagram

    Kategorier

    Arkiv

    Bloggdesign

    Annonser

    hits